Er dette tiden til å le eller gråte?

Iblant vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte.

En slik situasjon var da LO i forrige uke vedtok å jobbe for en full boikott av den eneste demokratiske staten i Midtøsten.

For å forstå hvor komisk det er, så kan vi ta en titt på litt historiske fakta:

Da Staten Israel ble opprettet i 1948, var den jødiske staten kanskje det fattigste landet i hele verden. Samtidig bestemte alle araberstater seg for å boikotte Israel og boikotte alle selskaper som handlet med Israel. Forestill deg altså dette: Alle de oljerike araberstatene gikk til et samlet økonomisk frontalangrep mot den knøttlille jødiske staten, som for det meste besto av flyktninger fra forskjellige land i Midtøsten og Europa. På grunn av denne boikotten var det mange store, multinasjonale selskaper som nektet å handle med Israel.

På tross av dette klarte Israel ikke bare å overleve, men å vokse, slik at den israelske økonomien i dag er mer stabil og sterkere enn kanskje noen andre land i Midtøsten eller Nord-Afrika.

Spol fram til 2017. I dag er Israel medlem av WTO. De har frihandelsavtaler med både USA og EU. De har noen av verdens best utdannede arbeidere. Mange av verdens største teknologiselskaper har kontorer og fabrikker i Israel, slik som Intel, Facebook og Google. Det finnes israelsk teknologi i så godt som alle telefoner, nettbrett og datamaskiner over hele verden. Og i tillegg til de to araberlandene som i dag har fredsavtaler med Israel, er det mange andre araberstater som handler med Israel «under bordet».

Og i den situasjonen kommer det ubetydelige norske LO og bestemmer seg for å jobbe for en boikott av Israel. Forstår de at det faktisk er umulig å utføre en slik boikott? Forstår de at de selv støtter Israels økonomi når de kjøper telefoner og datamaskiner? Forstår de at det palestinske samfunnet faktisk bruker israelske sjekel, og at en fungerende økonomisk boikott av Israel først og fremst vil ramme palestinerne? Er de så dumme at de ikke begriper slike enkle prinsipper?

Jeg har alltid likt komedier, og jeg har mange ganger fått en god latter av å se på Charlie Chaplin, Mr Bean, Fawlty Towers, og andre lignende komedier. For et par måneder siden satte jeg opp Margot Wallström på min liste over favoritt-komikere. Nå må jeg sannelig sette opp LO på samme liste. Når man ser på den farsen som LO-kongressen var, virker det nesten som om nordmenn er de dummeste menneskene som går i to sko.

Nå skal profetiene oppfylles

Dette er antagelig en av de viktigste artiklene som jeg noensinne har skrevet.

Jeg skriver dette fordi jeg innser at alt skal oppfylles. Vi lever i en tid når alle profetier skal oppfylles rett for våre øyne. Dette er en kort oppsummering av noen av de viktigste profetiene som snart vil bli fullbyrdet:

«Og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket.»
(Åpenbaringen 13,17)

Regjeringene og bankene har skapt et skikkelig økonomisk rot. Dette er spesielt sant i Europa, der et politisk eksperiment førte til at det er blitt dannet en føderasjon av stater med et gigantisk byråkrati i Brussel på toppen.

Nå som økonomien i Europa kollapser, kan vi høre røster som vil fjerne kontanter og holde seg ene og alene til elektroniske penger, akkurat som apostelen Johannes profeterte. EU vil fjerne kontanter fordi det vil gi dem ubegrensede muligheter til å beskatte alle på alle måter de ønsker. Bankene vil fjerne kontantene fordi det vil gi regjeringene en mulighet til å konfiskere penger for å redde bankene fra å gå konkurs, slik som det ble gjort på Kypros i 2013.

EU er på vei mot et system der bankene og de som sitter ved makta, kan ta store risikoer, og de forventer seg at vanlige mennesker skal betale for de feilslåtte eksperimentene ved å bare konfiskere elektroniske penger som finnes på bankkontoene.

De forstår ganske enkelt ikke at ved å legge slike planer, så ødelegger de folks tillit til euroen enda mer, og dermed aksellererer de kollapset for den europeiske valutaen og den urealistiske drømmen om et føderalt Europa.

«Dere vil høre om kriger og rykter om krig.»
(Matteus 24,6)

For 15 år siden, da USA og Russland var venner og Amerika fikk tilgang til russiske militærbaser i kampen med Taliban, var en verdenskrig utenkelig. Men etter sju år med Barack Obama ved makten i Washington, er verden i krig eller på krigens rand på mange plasser.

Nord-Korea rasler med sablene mot Sør-Korea og Japan. Kina har bygd kunstige øyer i Sørkinahavet, der det kan bryte ut en alvorlig konfrontasjon med flere land, inkludert USA. Det pågår en militær konflikt mellom Russland og Ukraina. Iran og Saudi-Arabia er kanskje i begynnelsen av et kappløp for å utvikle atomvåpen. Og militante islamister har utryddet mange minoriteter i flere land i Midtøsten.

Noen av disse konfliktene vil kanskje forbli rykter, mens andre kan utvikle seg til grusomme kriger.

«For folk skal reise seg mot folk.»
(Matteus 24,7)

Midtøsten skjelver på grunn av konflikter mellom sunnimuslimer og shiamuslimer, mellom muslimer og kristne, mellom muslimer og kurdere, mellom muslimer og yazidier, og mellom muslimer og jøder.

Noen av disse konfliktene kan bli importert til Europa sammen med den strømmen av immigranter som kommer til Italia og Hellas. Mange jøder flykter allerede fra Frankrike, og konflikter mellom folk har brutt ut på mange plasser.

Økonomien i Europa vil kollapse, og når det skjer, vil mange europeere legge skylden på immigrantene, og flyktningene vil være like utsatt i Europa som de var i Midtøsten.

«Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær.»
(Esekiel 38,4)

Den mest skremmende av alle kriger vil kanskje være Gog-krigen. Tyrkias president er en islamist, med nære bånd til terrororganisasjoner som ISIL og Hamas.

Israel, Hellas og Kypros har forstått hvilken fare som lurer, og de har gått sammen i en sterk militær allianse. I tillegg har det ortodokse Hellas nære bånd til det ortodokse Russland.

Det er fullt mulig at vi snart kan bevitne en krig der Tyrkia, Saudi Arabia, ISIL og Hamas kjemper på den ene siden mot Israel, Hellas, Kypros og Russland på den andre siden. Hvis dette skjer, så kan det være Gog-krigen som profeten Esekiel snakket om.

«Og jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi meg til kjenne for mange folks øyne, og de skal kjenne at jeg er Herren.»
(Esekiel 38,23)

På samme måten som Gud sendte de ti landeplagene som en dom over Egypts avguder, for å vise jødene og egypterne at han er den eneste Gud, vil de kommende plagene være et bevis for verden om at alle menneskelagde religioner, ideologier og organisasjoner er kraftløse avguder.

Gjennom alle ulykker som vil komme over verden, vil Gud holde sin hånd over Israel. Og så vil verden se at Israels Gud er den eneste sanne Gud.

Ja, det er sant at vi har gått inn i en forferdelig tid av trengsel for hele verden. Vi kan ikke vite det helt sikkert, men det er mulig at den sju års syklusen som begynte i september i fjor, er den siste «uka» som profeten Daniel snakker om.

Men ja, det er også sant at i alle disse trengslene, vil mange mennesker søke desperat etter et svar og den freden som overgår all forstand, som bare Gud kan gi.

Dette er ikke tiden for å gjemme seg i kirkene våre. Dette er en tid da vi som kristne må peke på løsningen. Løsningen er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud; løsningen er den nasjonen som han utvalgte for å gi verden fred; og løsningen er den jødiske Messias, som ble korsfestet, døde og oppstod igjen, og som snart vil vende tilbake til Jerusalem på en hvit hest.

Kom, Herre Jesus!

La oss alle omvende oss, for himmelriket er nær!

«Svensk politi skjøt og drepte mann»

I dag gikk en person med sverd amok på en skole i den svenske byen Trollhättan. Ifølge de siste nyhetsoppdateringene som jeg har lest, klarte han å drepe minst to personer og skade to andre. Det svenske politiet skjøt mannen, som senere døde på sykehuset.

Artikkelen under her er en tenkt artikkel om hvordan en norsk eller svensk avis kunne ha skrevet om denne begivenheten, hvis de skulle ha behandlet det svenske politiet på den samme måten som det israelske politiet.

«Svensk politi skjøt og drepte mann

Det svenske politiet har skutt og drept en mann som skar noen svensker på en skole i Trollhättan på onsdag.

En talsmann for det svenske politiet hevder at mannen skal ha holdt i et sverd, og derfor skjøt de ham.

Volden har økt betraktelig i Sverige den siste tiden, og FNs generalsekretær Ban Ki-moon har oppfordret den svenske regjeringen til å vise moderasjon og har advart om en voksende voldsspiral.»

Russland går inn i Syria – er det bra eller dårlig?

For noen dager siden skrev jeg en artikkel om blodmånene, der jeg spurte om den tetraden vi nylig har vært vitne til, var et tegn på at den sjuårs perioden, eller «årsuka», som begynte om kvelden den 13. september 2015 er Daniels 70. uke.

En begivenhet som jeg nevnte i den artikkelen, er det faktum at russiske militære styrker nå er utplassert i Syria. Dette er faktisk første gang siden 1979 som russiske styrker er i kamp utenfor grensene i den tidligere Sovjetunionen.

Bare noen få dager etter den siste blodmånen i tetraden, har russiske fly begynt å slippe bomber over forskjellige opprørsstyrker i Syria. Forskjellige kilder hevder at de kan ha slått til mot ISIL og/eller mer «moderate» opprørsstyrker som får hjelp av USA.

Uansett hva sannheten er, vil jeg at du skal ta en titt på to bibelske profetier som kanskje er relevante i denne sammenhengen:

På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypt til Assyria. Assyrerne skal komme til Egypt, og egypterne til Assyria. Og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. På den tid skal Israel være den tredje med Egypt og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt og mine henders verk Assyria og min arv Israel!(Jesaja 19,23-24)

Se, jeg er imot deg, Gog, fyrste over Ros, Mesek og Tubal! Jeg vil vende deg om og legge kroker i dine kjever og føre deg ut med hele din hær, hester og ryttere, alle sammen prektig kledd, en stor skare med store og små skjold, alle sammen med sverd i hånd. Persia, Etiopia og Libya er med dem, alle sammen med skjold og hjelm. Gomer og alle dets skarer. Togarma-folket i det ytterste Norden og alle dets skarer, mange folkeslag er med deg. (Esekiel 38,3-6)

Den første profetien handler om en fred som Israel en dag vil oppleve sammen med Egypt i sør og Assyria i nord. Assyria var forresten et rike som holdt til i det som i dag er Nord-Irak, der kurderne slåss mot ISIL. Det er interessant å se at Egypt og Israel har veldig bra forbindelser i dag, i lys av det faktum at begge land er truet av islamister og begge er blitt overgitt av USA.

Den andre profetien handler om en koalisjon av land som vil marsjere mot Israel. Blant de gruppene som er nevnt i den profetien, er Persia åpenbart Iran, mens Etiopia og Libya kan være dårlige oversettelser av det hebraiske «Kusj» og «Put». De andre allierte er Gog, Gomer og Togarma, og det er vanskelig å si helt sikkert hvem disse folkene er.

Det er uansett meget interessant å se at vi i dag er vitne til at det dannes en koalisjon i Syria, og Persia er en del av den koalisjonen. Vi vet at Persia har bestemt seg for å tilintetgjøre Israel, og vi vet at Persia vil være innblandet i Gogs angrep på Israel.

Det vi ikke vet, er hvilken rolle Irans allierte vil spille. Iran er alliert med Russland, alawittene og Hezbollah i konflikten i Syria.

Jeg kan se for meg to mulige scenarier: Den første er at Russland vil hjelpe alawittene med å bekjempe ekstremistene i ISIL og de mer «moderate» rebellene som får hjelp av Vesten, og at de dermed vil skape stabilitet i Syria. Russland har også gjort store diplomatiske framskritt i forholdet til Egypt, og Russland kan komme til å spille en rolle i å skape fred i Levanten.

Det andre mulige scenariet – som jeg virkelig ikke håper vil skje – er at den syriske konflikten på en eller annen måte kan renne over grensa til Israel, og dermed blir hele koalisjonen dratt inn i en krig med Israel. Det kan skje på grunn av misforståelser, uten at noen av partene egentlig ønsker det selv. Hele Seksdagerskrigen i 1967 var egentlig et resultat av en lang rekke misforståelser.

Uansett … Jeg tror at det ikke kommer til å drøye så veldig lenge før vi får se hvordan profetier blir fullbyrdet rett for våre øyne.

La oss alle omvende oss, for himmelriket er nær!

Forstår dere hva dere har gjort?

«Istedenfor å skape reformer, har en aggressiv fremmed innblanding resultert i en skamløs ødeleggelse av nasjonale institusjoner og selve livsstilen. Istedenfor demokratiets og framgangens triumf fikk vi vold, fattigdom og sosial katastrofe. Ingen bryr seg noe om menneskerettigheter, inkludert retten til liv. Jeg kan ikke unngå å spørre dem som har skapt situasjonen: Forstår dere nå hva dere har gjort?»

Sitatet ovenfor kommer fra den russiske presidenten Vladimir Putins tale til Generalforsamlingen i Forente Nasjoner den 28. september 2015, for bare tre dager siden.

Midtøsten har historisk ikke vært et sted for fred, framgang og menneskerettigheter. I historiebøkene kan vi lese om kriger, fattigdom og grusomme gjerninger som er begått av forskjellige grupper i Midtøsten.

I løpet av de siste 25 årene har USA og Europa forsøkt å skape fred i regionen, men på grunn av deres naivitet har de dessverre gjort mer skade enn godt.

Det første eksemplet på denne skaden gjelder palestinerne, som for 22 år siden levde under en relativt godlynt israelsk administrasjon, med frihet til å bevege seg og jobbe over hele Israel. På grunn av at terrororganisasjoner kom inn og dannet de palestinske selvstyremyndighetene, og fordi Hamas kunne fylle det vakuumet som ble skapt av den israelske tilbaketrekningen fra Gazastripen, skpate det en situasjon som er verre for palestinerne enn det som var tilfelle før fredsprosessen startet.

President George Bush invaderte Irak og styrtet diktator Saddam Hussein i tro på at han ville få demokrati i landet. Men Irak ble isteden en slagmark for forskjellige terrororganisasjoner, med sunni- og sjiamuslimer som dreper hverandre.

Da Barack Obama flyttet inn i Det hvite hus, var han meget kritisk til sin forgjengers politikk. Men på tross av dette spredde Obama den samme typen kaos til enda flere land i Midtøsten ved å støtte rebeller i Egypt, Libya og Syria. Og til min store sorg, var Norge med i den koalisjonen som bombet Libya til det kaoset som eksisterer i det landet i dag.

Så på en måte hadde Putin faktisk rett. Vesten har banet veien for kaos og terrorisme i Midtøsten med sitt naive politiske spill i regionen. De forstår ganske enkelt ikke hvor komplisert Midtøsten er.

Men Putin tok også feil, for Russland har selv vært en av de fire aktørene i Kvartetten – sammen med USA, Eu og FN – som konstant har skapt problemer for de stakkars palestinerne.

Det som Kvartetten aldri har og aldri vil forstå, er at Israel ikke er problemet i Midtøsten. Israel er løsningen. Gud skapte det jødiske folket for at de skal være en velsignelse for hele verden, inkludert araberne.

Er dette nådens tidsalder?

For et par dager siden skrev jeg en artikkel om hvorvidt terrorangrepene den 22. juli 2011 var en Guds straffedom eller ei. Dette er en oppfølger til den artikkelen.

Mange av dem som har debattert boka om 22. juli, har hevdet at det umulig kan ha vært en Guds straffedom fordi dette er nådens tidsalder. Samtidig som jeg er enig med dem i at 22. juli neppe var en Guds straffedom (se den tidligere nevnte artikkelen), er jeg ikke enig med nettopp dette argumentet.

«Nådens tidsalder» er et uttrykk som ikke eksisterer i Bibelen. Det er et teologisk konsept som først så dagens lys på 1800-tallet. Dessverre finnes det ingen ugjenkallelige bibelske beviser på at det finnes en «nådens tidsalder».

Faktum er det at når jeg leser Bibelen, finner jeg mer og mer at Gud er og blir den samme i går, i dag og til evig tid. Gud er både JHVH, den nådige Gud, og Elohim, den rettferdige dommer. Jeg finner både nåde og straff i alle de «tidsaldre» som dispensasjonalismen deler verdenshistorien inn i.

Job var en hedning som levde før Toraen ble gitt på Sinai. I Jobs bok står det at Gud talte om dom og nåde til Jobs venner: «Min vrede er opptent mot deg og mot dine to venner. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job. Ta derfor sju okser og sju værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for dere! Og min tjener Job skal be for dere, bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med dere etter deres uforstand.» (Job 42,7-8) Da Jobs venner omvendte seg og gjorde som Gud sa, viste Gud nåde mot dem og tilga dem deres synd.

Da Moses fikk Toraen på Sinai, åpenbarte Gud seg for Moses som en nådig Gud: «JHVH JHVH er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd.» (2 Mos 34,6-7) Hele Toraen er full av instruksjoner om hvordan man skal omvende seg fra synd og få Guds tilgivelse.

I Jonas’ bok kan vi lese en berømt historie om hvordan Jonas kom med et bud om dom til folket i Ninive. Men fordi folket omvendte seg, viste Gud dem nåde istedenfor straff.

I Jeremia 26,13 står det: «Så bedre nå deres veier og deres gjerninger og hør på Herrens, deres Guds røst! Så skal Herren angre det onde han har talt mot dere.»

Johannes døperen forberedte veien for Jesus med et alvorlig budskap om omvendelse fra synd. «Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Jeg døper dere med vann til omvendelse.» (Matteus 3,10-11) Hos Johannes ser vi både dom og nåde.

Johannes advarte dessuten om hvilken tjeneste Jesus ville ha: «Han har sin kasteskovl i hånden og skal rense sin treskeplass. Hveten vil han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med ild som ikke kan slokkes.» (Matteus 3,12)

Jesus selv hadde mange alvorlige ord å si om synd. «Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» (Matteus 7,22-23)

Helt i begynnelsen av den såkalte «nådens tidsalder» fikk vi en demonstrasjon på at Gud så absolutt er villig til å dømme synd også i denne tidsalderen. Det står at Ananania og Saffira falt døde om da de løy for apostlene om hvilken sum de hadde solgt eiendommen sin for. Jeg personlig kan ikke finne noen episode fra «lovens tidsalder» der mennesker fikk en så kraftig dom fra Gud umiddelbart etter å ha gjort en relativt «ufarlig» synd.

Johannes skriver at når en bror gjør en synd som ikke fører til døden, skal han be for sin bror. Men hvis din bror gjør en synd som fører til døden, skal man ikke be for ham. (1 Johannes 5,16-17) Johannes var selv en av de apostlene som ikke ba for Ananias og Saffira da de løy.

I Romerbrevet finner vi en av de mest edruelige advarsler om hva som kan komme til å skje hvis man ikke omvender seg fra synd. Paulus sier: «Vær ikke overmodig, men frykt! For sparte ikke Gud de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg. Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal du også bli hogd av.» (Romerne 11,20-22)

I Romerne 11 snakker Paulus om at hedninger som er kommet til tro på Jesus, er blitt podet inn på Israels oliventre. Han advarer oss kristne mot å bli hovmodige og rose oss mot jødene. «Vi er bedre enn jødene! Vår tidsalder er bedre enn deres tidsalder! Gud dømmer dem men er nådig mot oss!» Paulus sier at hvis vi gjør oss skyldig i denne formen for antisemittisme, så vil Gud hogge oss av treet. Resultatet blir at vi dør.

I Johannes’ åpenbaring står det mye om Guds dom. I flere vers kan man lese om at Gud forventer seg at menneskene skal omvende seg, blant annet i Åpenbaringen 16,9. Men hvis man ikke omvender seg, slutter det med en dom. Flere ganger i boka kan man lese om dommer over dem som nekter å omvende seg, og den endelige dommen er omtalt i Åpenbaringen 20,11-15.

Jo mer jeg leser Bibelen, jo mer innser jeg at hele Bibelen bærer det samme budskapet om synd og dom. Gud har alltid vært en nådig Gud som er rede til å tilgi syndere som omvender seg, og han har alltid vært en dommer som straffer mennesker som insisterer på å leve i synd.

Kristne sier ofte at evangeliet er gode nyheter. Ja, det er korrekt, men det er også dårlige nyheter. De gode nyhetene er nåde og tilgivelse for den som vil omvende seg fra sin synd. De dårlige nyhetene er dom for den som nekter å bøye kne for Guds vilje.

Sann vekkelse er når jeg innser at Bibelens budskap både er gode og dårlige nyheter for meg selv. Jeg har syndet. Jeg må omvende meg fra den synden som jeg har gjort meg skyldig i. Det er bare når jeg selv har gjort det, som jeg kan hjelpe andre med å se de gode og de dårlige nyhetene.

La oss alle omvende oss, for himmelriket er nær!

Blodmåner – er dette endetiden?

Mange kristne snakker om blodmånene i dag, og dermed vil jeg stille spørsmål ved om disse blodmånene faktisk er et tegn fra Gud om at vi er i endens tid?

La oss først ta en titt på alle fakta:

I Joels bok finnes det en profeti der det står:

«Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røyksøyler. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige.» (Joel 3,3-4)

1. Vi er for øyeblikket i slutten av en tetrad, som er en periode med fire blodmåner på rad (en blodmåne er en total måneformørkelse, når månen ser ut som rødt blod). Det som er det spesielle med denne tetraden, er at alle fire blodmåner faller på de jødiske helligdagene ved påske og løvhyttefesten. Dette skjer veldig sjelden. Faktum er at det bare har skjedd åtte ganger de siste 2000 årene.

2. Daniels bok forteller oss at Gud arbeider med «årsuker», der ei «uke» består av sju år, og det siste året er et sabbatsår eller sjemitta. Denne tetraden vi er i nå, kommer i overgangen mellom to uker. Det er bare en av 14 «jødiske helligdags-tetrader» som gjør det. Jeg har ikke regnet på nøyaktige tall, men dette kan godt bety at dette er første tetrad siden Adams tid som en «jødisk helligdags-tetrad» bringer bud om ei ny uke. I «verste fall» har det bare skjedd en eller to ganger siden Adams tid.

3. Joel snakker også om at sola skal bli mørk. Det skjer under en solformørkelse. For et halvt år siden hadde vi en meget uvanlig solformørkelse som fant sted den første dagen i den første jødiske måneden, den 1. nissan, som også var vårjevndøgn. Dessuten var denne solformørkelsen synlig på Nordpolen. Såvidt jeg har forstått, går det flere titusen år mellom hver gang vi får en total solformørkelse på Nordpolen på 1. nissan/vårjevndøgn.

4. Den siste blodmånen i tetraden er en «super-blodmåne». Dette betyr at formørkelsen skjer når månen er i perigeum, så formørkelsen varer veldig lenge, og den ser veldig stor ut. Dette skjer bare med mellom 40-50 års mellomrom.

5. Hele blodmånen er synlig i hele Israel, og månen går ned cirka 12 minutter etter at den totale formørkelsen er over. Dette er også veldig uvanlig.

Når du tar alle de fem nevnte fakta med i beregningen og regner på det, vil du snart forstå at det astronomiske showet som vi nå er vitne til, kanskje bare skjer med fire milliarder års mellomrom eller noe slikt. Det finnes to konklusjoner som vi kan dra av dette:

a) Dette astronomiske showet er et tegn fra Gud på at Herrens dag står for døren; eller

b) Alt dette er bare en tilfeldighet, noe som betyr at vi må vente fire milliarder år til før Herrens dag kommer.

Men dette er bare en liten del av historien. Samtidig som dette showet finner sted på himmelen, kan vi også bevitne mange andre hendelser som ligner på bibelske profetier:

1. Verdensøkonomien kollapser som aldri før, og Tyskland går foran. Det er stor fare for at flere land og/eller store banker vil gå konkurs de kommende dagene, som f.eks. Deutsche Bank.

2. IMF snakker om å innføre SDR som global valuta.

3. Etter panikken i Hellas da folk tok ut kontanter fra de greske bankene sist vår, går noen regjeringer og lurer på om de skal forby kontanter og isteden bare bruke elektroniske penger. På den måten kan regjeringene påføre befolkningen enhver skatt de vil og når de vil gjøre det for å dekke over sin egen inkompetanse og korrupsjon.

4. Denne helgen vedtar FN en agenda som kan åpne veien for opprettelsen av en verdensregjering med påtvunget sosialisme for hele verden.

5. Paven har fått en stilling som verdens fremste religiøse leder, og han var den som ble utvalgt til å holde en apell for FN før de vedtok agendaen. John Boehner, som var talsmann for Huset i USA, sa opp jobben etter å ha møtt paven, noe som er et tegn på pavens politiske makt.

6. Den kjernefysiske avtalen med Iran, som baner veien for iranske atomvåpen, blir vedtatt. Iran/Persia er en av de partene som vil angripe Israel i Gog-krigen.

7. Russiske militære styrker blir utplassert i Midtøsten, i samarbeid med Syria, Iran og Hezbollah.

8. Kristne blir massakrert i Midtøsten, som Åpenbaringen 12,17 sier.

9. Sikkerhetsrådet i FN vil kanskje tvinge Israel til å godta en palestinsk stat med Jerusalem som hovedstad. Et slikt vedtak vil bety at hele verden juridisk er samlet mot Jerusalem.

10. Den samme dagen som den forrige uka sluttet, var det et stort jordskjelv i Mexico. På den tredje dagen i den nye uka, var det et stort jordskjelv i Chile.

I tillegg til alt dette må vi huske på hva som skjer i Jerusalem og Israel.

1. Hedningenes tidsalder begynte da Salomos tempel ble ødelagt i 587 f.Kr. Siden da har Jerusalem vært tråkket ned av hedningene, som Jesus sa.

2. Jesus profeterte om at det ville komme en dag når hedningenes tidsalder ville være slutt, og Jerusalem ville ikke lenger bli tråkket ned av hedningene.

3. Daniel snakket om ei uke som Gud har reservert for jødene, når det enda en gang skal ofres i Templet.

4. Så snart som den nåværende «årsuka» begynte for 13 dager siden, brøt det ut uroligheter på Tempelplassen i Jerusalem.

5. Det sabbatsåret som nettopp var slutt, var så langt jeg vet den første gangen i historien som en gruppe jødiske bønder i Israel faktisk overholdt budet om ikke å bedrive jordbruk under sabbatsåret. Det kan bety at den uka som begynte for 13 dager siden, kanskje er den første uka noensinne som Gud faktisk vil belønne jødene fordi de adlød dette budet.

Så når alt dette skjer samtidig, vil jeg spørre:

a) Er det virkelig slik at det bare er en tilfeldighet at alt dette skjer samtidig? Eller

b) Kanskje vi nå bevitner at profetier blir oppfylt, at hedningenes tidsalder er forbi og at vi er kommet inn i Daniels 70. uke?

La oss alle omvende oss, for himmelriket er nær!

22. juli – var det guds straffedom?

I disse dager debatteres det livlig i Norge hvorvidt terrorangrepene den 22. juli 2011 var en Guds straffedom over Norge eller ikke.

La meg først av alt få klargjøre at jeg ikke har lest den boka som debatten handler om. Jeg vil dermed ikke begi meg inn på debatten om nøyaktig hva som står i boka, men isteden snakke om de teologiske og profetiske prinsippene som mange av debattantene har henvist til. Jeg har heller ikke lest alle debattartikler som er skrevet om dette emnet, men jeg har lest noen av dem og sett opptaket fra debatten på Visjon Norge mellom Selbekk og Hoff.

Nå har det seg slik at i løpet av de siste 25 årene har jeg iblant fått lov til å studere Bibelen «med jødiske øyne», og det har hjulpet meg med å se mange sannheter som jeg tidligere ikke hadde klarhet i.

Jødene er jo kjent for at de som folk er veldig åpne og kritiske angående sine egne feil. På et tidspunkt da «historieskrivingen» blant hedninger stort sett handlet om propaganda som skulle fremstille kongen i et godt lys, tillot kong David at profeten Natan fikk kritisere kongen åpenlyst og skrive om kritikken i folkets historiebøker, uten at Natan for den sakens skyld ble et hode kortere. Den brutale ærligheten i de jødiske hellige bøkene, er fortsatt i dag sjokkerende for utenforstående.

Det er derfor ikke så merkelig når man i profeten Jeremia leser åpen kritikk mot jødefolket, og at Gud lovte at han ville sende babylonerne mot Jerusalem for å straffe jødene for deres synd. Ja, Jeremia går endog så langt at han kaller Nebukadnesar – som var den tidens verste diktator – for Guds tjener. Bibelen er soleklar på at den babylonske invasjonen, der til og med mange små barn ble drept, var Guds straffedom over jødene.

Samtidig finnes det andre katastrofer som er omtalt, der det ikke sies noen ting om Guds straff. Et eksempel på dette er slaveriet i Egypt, som aldri blir omtalt som en straff over jødene.

I moderne tid var Holocaust den verste tragedien som har rammet jødene, og mange jøder har naturlig nok kjempet med seg selv når de har stilt spørsmålet om hvor Gud var under Holocaust. Da er det kanskje ikke så rart at det finnes rabbier som tilhører begge «leire» i debatten om dette var en Guds straffedom eller ei. Jeg hørte bl.a. en rabbi som sa at han ser Holocaust i hvert eneste vers i forbannelsene i 5. Mosebok 28. Samtidig vil de fleste rabbier si at dette ikke stemmer, for Gud ville ikke gi folket en så hard straff uten at det var en åpenbar grunn til det, og det finnes ingen slik grunn. Sannheten er den at vi små mennesker ikke kan forstå hvorfor Gud tillot at Holocaust fant sted.

Noen debattanter har påpekt at dette er nådens tidsalder, og derfor vil ikke Gud komme med sin straffedom i denne tidsalderen. Her kan det virke som om en del glemmer at Gud er den samme i går, i dag og til evig tid. Gud åpenbarte seg som: «JHVH JHVH er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet», for Moses da loven ble gitt på Sinai. JHVH var like nådig på Sinai som ved Golgata. Men Gud er også Elohim, den allmektige Gud, den rettferdige dommer. Jesus er Lammet, som red inn i Jerusalem på et esel for å dø på korset som den lidende tjener. Men han er også Løven, som skal ride inn i Jerusalem på et hvit hest, med et sverd som stikker ut av munnen, for å regjere som Konge.

I bibelske profetier om endetiden er det åpenbart at det vil komme en dag når Gud faktisk vil straffe innbyggerne på jorda. Det vil komme en dag når alle mektige menn på jorda vil si: «Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede.» Både nåde og dom er en del av Guds personlighet.

Hva så med den 22. juli? Var det en Guds straffedom over Norge eller Arbeiderpartiet? Det finnes mange bibelske straffedommer, blant dem vannflommen på Noahs tid, Sodoma og Gomorra, den babylonske invasjonen av Judea og diverse straffedommer i Åpenbaringen. Det som er felles for dem alle, er en nesten total utslettelse der det bare er en liten rest som overlever. For meg personlig kan det derfor virke som om 22. juli overhodet ikke kan kalles for en Guds straffedom. Den 22. juli 2011 var det tvert imot bare en liten gruppe mennesker som ble rammet av ondskap. Det var ikke Guds vrede som rammet Oslo eller Utøya den 22. juli.

Men kan 22. juli ha vært en advarsel fra Gud? Da Jesus fikk et spørsmål om en lignende situasjon i Lukas 13, svarte han at disse ikke var verre syndere enn alle andre. Samtidig advarte han: «Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis.»

Profeten Jesaja sa en gang: «Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper.» Da kom en seraf med en gloende stein bort og rørte ved Jesajas lepper. De jødiske rabbiene sier at dette skjedde fordi han snakket negativt om jødefolket da han påstod at de hadde urene lepper.

Det er ingen hemmelighet at Norge i løpet av de siste 50 årene har gått fra å være en av Israels beste venner, til å være et av de mest antisionistiske landene blant demokratier. Det er heller ingen hemmelighet at det finnes mye antisemittisme i Norge i dag.

Men er det Arbeiderpartiets feil?

Nei, det er min feil!

Jeg har drukket og er blitt full av nordsjøolje, av et fint hus, av en 55 tommers flatskjerm, en iPhone, gullfeber i Falun og ferier på Gran Canaria. Jeg har sittet i dagevis foran TV-en og ventet på at Mannen skal rase, samtidig som jeg raskt har feid over skriftsteder om at Lammet skal rase. Jeg har gjemt meg bak kirkens glassmalerier mens det norske folk er blitt foret med propaganda fra journalister som ikke visste bedre.

Hvis jeg hadde vært edru, ville jeg ha forstått hvor det bar i vei allerede på 1970-tallet. Hvis jeg hadde vært edru, kunne jeg ha hjulpet nordmenn med å forstå sannheten om det som pågår i Israel og hvilken velsignelse jødene er for verden. Hvis jeg hadde vært edru, ville jeg ha fulgt Jesus i dagliglivet istedenfor å følge 500 venner på Facebook.

Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg har urene lepper.

La oss alle omvende oss, for himmelriket er nær!

Vi lever i alvorlige tider

De hendelsene som skjer nesten hver eneste dag, er ei vekkerklokke for kristne om at vi lever i alvorlige tider.

Denne uka er det to hendelser som kan tyde på at demokratiet holder på å svekkes her i verden.

Den første hendelsen har å gjøre med EU. Helt fra begynnelsen av har EU vært et prosjekt der makten er blitt tatt fra folket og gitt til politikere og byråkrater i Brussel og Strasbourg. Og selv om det er veldig lett å forstå at EU – og spesielt forsøket med en felles valuta – har vært en katastrofe for flere europeiske land, nekter folkene i Brussel å gi seg, og det er en veldig god grunn til det.

Du forstår det at mange av disse EU-toppene får mye høyere lønninger enn det de kunne ha drømt om fra sine egne hjemland, og de betaler lite eller ingen skatt. Så de vil naturligvis kjempe innbitt mot forslag om å svekke eller oppløse EU eller eurosonen. Det er grunnen til at de mer eller mindre tvinger Hellas til å ta opp mer og mer gjeld, og tvinger grekerne til større og større fattigdom, fordi det beskytter deres egen rikdom.

Og denne uka tok EU et nytt dramatisk skritt mot å eliminere demokratiet, da EU bestemte seg for å tvinge individuelle stater til å ta imot et visst antall flyktninger. Historisk har EU bare gått videre med planer som alle medlemsstater har vært enige i, men denne bosetningsplanen for flyktninger betyr at dette ikke lenger er tilfelle. Fra nå av kan EU tvinge «opprørske medlemmer» til å underkaste seg EU sin standard.

Den andre hendelsen har med FN å gjøre, der demokratiet vil lide et nytt nederlag. Denne kommende helgen vil FN vedta sin «2030 Agenda for holdbar utvikling», og programmet høres nesten ut som planer på en verdensregjering. Til og med paven skal tale for FN denne helgen. Agendaen vil blant annet handle om økonomi og skatter, og for første gang i historien kan vi få globale skatter. Men de vitenskapsmennene som er blitt rike på grunn av sin klimaforskning, vil antagelig bli enda rikere.

Dette er virkelig alvorlige tider.

La oss alle omvende oss, for himmelriket er kommet nær!

California tørker ut

Etter å ha advart Israel om at de ikke skulle begå seksuelle synder, sa Gud:

«Gjør dere ikke urene med noe slikt! For de folkeslagene som jeg vil drive ut for dere, har gjort seg urene med alt dette. Landet er blitt urent. Jeg straffet det for synden så landet spydde ut dem som bodde der.» (3 Mos 18,24-25)

Gud advarte jødene om at landet ville spy ut innbyggerne som gjorde seg selv urene med den typen umoral som han tidligere hadde advart mot.

Profeten Jeremia advarte også om at landet ville tørke ut på grunn av ekteskapsbrudd: «For landet er fullt av horkarler; for forbannelsens skyld visner landet, for dens skyld er ørkenens beitemarker avsvidd.» (Jer 23,10 1930-overs.)

California, der Hollywood ligger, har fremmet seksuell umoral på en måte som kanskje ingen andre plasser på jorda har. Dessuten har San Francisco vært en pioner i kampen for homoseksuelles rettigheter, og byen begynte faktisk å utstede vielsesattester for homoseksuelle par da det fortsatt var forbudt både i staten og føderalt.

Da er det kanskje ikke så rart at California har vært rammet av en alvorlig tørke de siste tre årene («visner landet»). I morgen våknet jeg dessuten til at NRK rapporterte at det er erklært unntakstilstand i California fordi det raser massive branner i det uttørkede landskapet, og at tusenvis av mennesker flykter fra hjemmene sine («landet spydde ut dem som bodde der»).

I dag er det rosj hasjana, og ifølge jødiske tradisjoner er de neste 10 dagene – inntil jom kippur – viktige dager når vi må omvende oss fra vår synd, siden Gud skal skrive opp alle mennesker i Livets bok eller Dødens bok for det kommende året.

La oss alle omvende oss, for himmelriket er kommet nær!